Den greske antikken

Den greske Antikken varte fra ca 1000 f.Kr fram til ca Kristi fødsel. Antikken er svært godt bevart i skriftlige kilder, og vi ser nå mange nye humanistiske tanker komme fram. Vi ser de første viktige eksemplene på demokrati og folkemakt i Athen, mens Sparta viser seg som en fryktet og mektig krigerstat.

Hellas var ikke en samlet stat, men det var et område med felles språk, guder og kultur. Polisstaten, eller bystatene, oppstod først langs vestkysten av Lilleasia, før de deretter spredte seg til kysten av Hellas.

Perioder

Arkaisk tid

På denne tiden fikk Polisstatene sin framvekst og det greske språket fikk sitt eget skriftspråk basert på det Fønikiske alfabet.

Klassisk tid

Perserne prøver flere ganger å invadere Hellas, i de såkalte Perserkrigene. I 480 fvt blir de stoppet ved Thermopylae av kong Leonidas og de 300 spartiatene.

Athen og Sparta blir de dominerende bystatene og den Peloponnesiske krig (431–404) preger perioden. Sparta går etterhvert «tom» for ektefødte spartanere, og bringer inn flere og flere heloter i sin hær. Etter tapet mot Theben i slaget ved Leuctra 371 f.Kr mister Sparta sin posisjon.

Fra 350-tallet la Fillip 2 under seg store deler av Hellas, og i 338 slår han både Theben og Athen i Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)

Alexander den Store tar over etter sin far Fillip 2s død i 336 f.Kr og inntar store deler av den kjente verden helt øst til India før sin død i 323 f.Kr.

Hellenistisk tid

Etter Alexanders død blir riket hans delt mellom hans generaler og andre fremtredende menn. Selevkideriket, Pergamon, Det ptolemiske kongedømme, samt det gresk-baktriske kongedømme og det ingo-greske kongedømme.

Romerriket vokser kraftig i denne perioden (de er inne i sin republikk).